Rørosbunad for barn
Vi har ingen ferdigsydde drakter til barn, men om ønskelig tar vi imot bestillinger og syr på mål.
Folkedrakt er betegnelsen på klærne menn og kvinner brukte ved alle anledninger fra gammelt av. Draktene besto av mange deler og var i kontinuerlig utvikling. Bruken av folkedraktene forsvant etter hvert, men i enkelte områder utviklet folkedraktene seg til det vi i dag kjenner som bunader. På Røros holdt man lenge på folkedraktskikken, dermed er utviklingen fra folkedrakt til dagens bunad nesten uavbrutt. Derfor hadde man også et omfangsrikt historisk materiale å ta av når man skulle utvikle Rørosdrakten.
Det at folkedraktene var i stadig utvikling, påvirket blant annet av forskjellige tiders moter og menneskers preferanser, gjorde at man etter hvert fikk til dels store variasjoner, ut ifra hvor man befant seg geografisk. Rørosdrakten brukes ikke bare på Røros, men også i Tydal, Ålen, Haltdalen og på Os. Draktens område sammenfaller til en viss grad med kobberverkets sirkumferens.
Rørosdrakten, både for menn og kvinner, har sitt opphav fra tradisjonelle festklær slik de var i andre halvdel av 1800-tallet, og det er samme tids fargepalett som anvendes. Noen av plaggene har faste farger, dette gjelder blant annet trøyer for både kvinner og menn. På andre plagg, for eksempel vester og stakker, brukes forskjellige farger og mønstre. Fargen på enkelte plagg, slik skikken var etter folkedrakttradisjon, forteller om brukerens alder og sivilstand. Hodeplaggene er et godt eksempel på det.